Når vi snakker om slankekurer i Norge, kaller vi det ofte for en diett, så som potetdietten, juicedietten eller knekkebrøddietten. Men det er ikke det som er meningen med begrepet diett.
Ordet diett har sin opprinnelse i engelsk («Diet») og kan brukes som et synonym til «Kosthold». Et godt eksempel på dette er «Middelhavsdietten («Meditarranean Diet»), som ikke er en tidsbegrenset kur for å få deg ned en viss mengde kilo på kort tid, men snarere en type kosthold som man kan ha hver dag resten av livet.
Slankekurer derimot, er en type aktivitet der vi i løpet av en tidsbestemt periode spiser og drikker en viss type mat, for å oppnå vektreduksjon. All erfaring viser at slankekurer ikke fungerer, og det finnes ulike grunner til dette. De viktigste er gjerne:
- De lover ofte mer enn de kan holde
- De er vanskelige å følge i en hektisk hverdag
- De er midlertidige og gir ingen varige endringer i vaner, som igjen vil endre din adferd
- De er ofte ikke mulige å kombinere med hard trening, fordi de gir deg for lite overskudd
- De fører til at du mister muskelmasse, som igjen forringer din hvileforbrenning
- Du gleder deg hele tiden til du kan vende tilbake til normalen – dvs det mønsteret som har ført til at du bestemte deg for at du måtte slanke deg.
Skal du derimot få varige resultater, må du endre livsstilen din. Du må endre de vanene og den adferden som har ført til at du har lagt på deg, slik at du skaper deg en ny livsstil. Det høres enkelt ut, men er det ikke. Det er også grunnen til at slanke- og diettindustrien er en multimilliard-industri, som stadig vekk spyr ut nye hypede dietter, etterfulgt av bøker som skal fortelle deg hvordan du skal følge dem, og ofte supplert med en stor mengde kosttilskudd som skal gjøre dette enkelt for deg.
Av de mest omtalte diettene de siste femti årene skal vi nevne:
Lavkarbo-dietter
Først ut i dette arbeidet var Atkins-dietten, som første gang ble lansert på sytti-tallet, men som fikk sin renessanse på nitti-tallet. Dietten, og dens liknende (Keto-dietten, GI-dietten, Fedon-dietten, etc) er basert på en teori om at inntak av karbohydrat fører til lagring av fett. Målet er å innta svært lite karbohydrat, for å komme i en fysisk tilstand som kalles ketose. Dette er kroppens måte å sørge for nok karbohydrat til hjernen. De som følger denne dietten, kan spise fritt av protein og fett så lenge de ikke inntar karbohydrat. Her gjelder prinsippet: Spis så mye du vil, jo fetere jo bedre! Dietten består derfor av pølser, egg, bacon, majones, krem og lignende matvarer. Ketosen blokkerer for sultsignalene i hjernen, og matlysten minker slik at du blir raskere mett.
Disse diettene har sine fordeler, men ofte vil den lave mengden karbohydrater være vanskelig å få til i det daglige og de vil gjøre at ytelse under og restitusjon etter hard trening kan bli mangelfull, selv om det er mange fitness-utøvere som sverger til dette. GI-dietten er veldig lik de anbefalte kostholdsrådene for personer med diabetes og gir mer tilgang til karbohydrater (særlig de langsomme karbohydratene).
Middelhavsdietten
Middelhavsdietten kopierer det kostholdet som eksisterer i landene rundt Middelhavet, og består av mye grønnsaker, frukt, korn, kornprodukter, nøtter, belgfrukter, frø og fisk. Dietten er også kjennetegnet av lite rødt kjøtt, lite mettet fett fra meieriprodukter, og et moderat alkoholforbruk – ofte inntatt jevnlig og i små mengder, totalt annerledes enn vårt nord-europeiske drikkemønster.
Denne dietten er veldig sunn og heller ikke særlig vanskelig å bruke, men kan være en utfordring for småbarnsforeldre som lever i tidsklemmen. Dette fordi det ofte tar lenger tid å enten handle inn fersk fisk eller tine frossen (viktig siden fisk lett blir bedervet), enn hva det tar å håndtere kjøtt eller ferdigproduserte retter. Middelhavsdietten har mye til felles med Helsedirektoratets kostråd.
Steinalderdietten (kalles også Paleo-dietten)
Steinalderdietter går ut på å spise slik folk i steinalderen gjorde: Mye kjøtt, fisk, egg, grønnsaker, frukt, bær, nøtter og sopp.
Her er også mye bra, men ofte har det en tendens til å bli mye kjøtt, og særlig rødt kjøtt. Dette er godt og sunt på mange områder, men har også vist seg å ha negativ innvirkning på en del kreftsykdommer i tarmsystemet. Man får i seg mer karbohydrater gjennom dette kostholdet enn gjennom lavkarbo-dietter (pga grønnsaker og frukt), men det kan ofte bli for lite hvis man samtidig skal trene hardt.
Vegetarkosthold og veganisme
Dette rommer en gruppe dietter som har til felles at de enten helt eller delvis fokuserer på plantebasert kost. Veganere spiser bare platebaserte matvarer som grønnsaker, frukt, bær, korn, frø, nøtter, belgfrukter, planteoljer og sjøgrønnsaker (sjøgress, tang og tare). De holder seg unna alle animalske produkter som egg, meieri-produkter, kjøtt og fisk.
Veganisme er vanskelig å følge i hverdagen, men brer likevel rundt seg i store deler av verden. Her i Norge er det foreløpig ansett som en ganske ekstrem variant av vegetarisme, og forbeholdt spesielle grupperinger.
Vegetarianere spiser, som veganerne, hovedsakelig plantebasert, men kan tillate seg animalske produkter som egg, og meieriproddukter. Dersom de også spiser fisk, benevnes de gjerne pescetariansk kosthold og hvis de av og til også tillater seg å spise kjøtt, benevnes det fleksitar-kosthold.
Disse ulike diettene har mange gode sider i seg og det er ofte et personlig valg om man velger å være vegetarianer, pesceterianer eller fleksiterianer.
Raw Food
Raw food-dietten består av plantebaserte matvarer som spises rå, eller som ikke har vært varmebehandlet over en viss temperatur. Forkjemperne for raw food mener at mat som er tilberedt på over 40-41 grader C mister mye næringsstoffer, enzymer, mineraler osv.
Selv om denne dietten har mange gode elementer i form av rå grønnsaker, er den vanskelig å følge og ofte forbeholdt en veldig sær gruppe.
Faste og spisemønstre
Dette er egentlig ikke dietter i ordets rette forstand, men måter for å begrense inntaket av mat på. Full faste innebærer å avstå fra mat over et lengre tidsrom, for eksempel fra soloppgang ti solnedgang, slik det er i mange religiøse sammenhenger. Eller det kan brukes over flere dager som en del av et renselsesritual (ofte kalt detox i den vestlige verden).
Et begrep eller en metode som har blitt veldig populær de senere årene eller «Periodisk faste» eller «Intermittent Fasting (IF)». Dette går ut på at man avstår fra å innta mat og kaloriholdige drikker i et visst tidsvindu, for så å spise all maten sin i et såkalt spisevindu. Det opereres med både 14 timer faste og 10 timer spisevindu (benevnt 14:10, der det første tallet viser fastevinduet og det siste tallet viser spisevinduet), 16:8, 18:6, 20:4 eller OMAD (One Meal A Day).
IF har mange tilhengere rundt omkring og spesielt blant mennesker som lever hektiske liv og ikke har tid til å lage så mye mat, eller de som trener hardt samtidig skal ned i vekt og som derfor trenger solide måltider når de først spiser.
En annen variant av dette er 5:2, som går ut på at du spiser normalt i fem dager og så spiser du svært begrenset (600 kalorier for menn) to ganger i uken eller at du lar være å spise noe de to dagene, og bare faster.
Denne metoden har vært populær, men har ofte vist seg å være vanskelig å få til å passe inn et hektisk og sosialt liv, hvor man «typisk» blir invitert på middag på de to fastedagene og aldri ellers.
Hvis du vil vite mer om dette, kan du lese artikkelen Spisemønstre – et alternativ til dietter.
Hvilken diett man velger er opp til den enkelte. Men det er viktig å ta hensyn til at dette noe du skal leve med hver dag (selvsagt med visse utskeielser) og at den derfor ikke bør være vanskelig å få til i akkurat din hverdag.
For det er først når du innfører rutiner, som blir til vaner at du kan endre din adferd.
En varig endring i adferd blir til en ny livsstil.
Tittelen på dette innlegget sikter til at alle de som både introduserer en ny diett har velmente råd å komme med, basert på hva som er deres oppfatning.. Det er et bra utgangspunkt, og det får meg til å tenke på sangen «Father and son» av Cat Stevens.