Spisemønstre – et alternativ til dietter

For en del år siden kom det to ulike spisemønstre-prinsipper på moten, nemlig 5:2 og Intermittent fasting (IF) som på norsk kalles periodisk faste. Felles for dem er at man i visse perioder skal spise og i visse perioder skal unngå å spise, dvs faste.

5:2 handler om å spise normalt, basert på energibalanse, i fem dager, for så å enten spise veldig lite (2 måltider per dag på 250 kcal hver for menn) eller ha full faste de to andre dagene. De dagene man ikke spiser normalt kan enten være to etter hverandre, eller spredt ut over en uke. Jeg har aldri prøvd denne, men det sies at den gir gode resultater.

Periodisk faste handler derimot om å operere med såkalte spisevinduer midt på dagen, og så lengre perioder med faste på kvelden, natten og morgenen. Det finnes flere konsepter for dette, både 14:10 (14 timer faste, 10 timer spisevindu), 16:8, 18:6, 20:4 og ekstremvarianten OMAD (One Meal A Day). Jeg har gått på dette (hovedsakelig 16:8) og har gode erfaringer med denne metoden. Mange kvinner opplever også mye mer stabil hormonbalanse med dette opplegget.

Men leser man uttalelser fra typiske norske ernæringseksperter, er de skeptiske til periodisk faste. «Det kan faktisk være usunt, du kan ende opp med å spise for mye» uttalte lederen for Senter for sykelig overvekt, Jøran Hjelmesæth, til NRK i 2018, før han la til «Stort sett er disse «hypete» diettene bortkastede penger. Alle effektene er udokumenterte påstander. Hvis du vil leve sunt, er det ingen grunn til å tro at det sunnere å faste enn å følge veldokumenterte norske kostholdsråd.» Den siste uttalelsen viser jo at Hjelmesæth ikke hadde satt seg riktig inn i hva dette innebar, nemlig å spise på en annen måte enn hva man tidligere har blitt fortalt, men skar det over kammen «Hypede dietter». Ham om det.

I USA derimot, har det vært en oppfatning om at ulike spisemønstre som 5:2 og periodisk faste har mange fordeler, noe Cynthia Thurlow presenterte i denne TEDx-videoen.
En artikkel i Medical News Today, også fra 2018, fastslo at slike spisemønstre hadde mange fordeler. Jeg vil liste opp de fire viktigste:

1. Redusert vekt
Gjennom reduksjon i insulinverdier når man er i faste, vil man kunne redusere vekt ved at celler frigjør lagret glukose som energi og ved at man må omdanne fett til glukose for å etterfylle lagrene. I tillegg mente man at færre måltider første til bedre kontroll med hvor mye energi man inntok.

2. Redusert risiko for type 2 diabetes
Dette punktet henger sammen med det forrige, siden redusert vekt i seg selv er gunstig ifht å forhindre utviklingen av type 2 diabetes, samtidig som lavere insulinverdier reduserer faren for å utvikle insulinresistens, som er forstadiet til type 2 diabetes.

3. Bedre hjertehelse
Forskerne mente at periodisk faste kunne føre til lavere blodtrykk, redusert hjertefrekvens, samt redusert mengde kolesterol og triglyserider i blodet.

4. Bedre hjernehelse
Forskerne mente at periodisk faste kunne føre til bedre læringsevne og hukommelse, redusert sannsynlighet for betennelsesreaksjoner i hjernen, og redusere sannsynligheten for nevrologiske sykdommer, som Alzheimers, Parkinsons og hjerneslag.

Den siste tiden har det imidlertid vært en endring i holdningene her hjemme til ulike spisemønstre. Tidligere i år konkluderte NRK, også støttet av forskning.no, at periodisk faste er bra for helsen din. Det er derfor ingen grunn til ikke å prøve dette ut, sammen med et sunt og balansert kosthold, hvis du ønsker mer overskudd, bedre søvn og vektnedgang, slik jeg og mange andre har opplevd.

Siden faste tradisjonelt sett har dreiet seg om å kutte ut mat, men å kunne innta drikke, er det lov, selv om det kanskje ikke er helt ernæringsmessig riktig, å tenke på Kris Kristoffersens låt «Sunday morning coming down», (her i duett med Johnny Cash) og hans oppfatning om at «And the beer I had for breakfast wasn’t bad, so I had one more for dessert».