Frykt ikke, dette er ikke et innlegg som skal få deg til å innrømme noe du kanskje helst vil holde for deg selv. I stedet handler det om hvor langt du må gå for at du skal kunne kalle det trening.
Gåing er kanskje verdens eldste og enkleste form for trening, og i mange tusen år var det heller ingen som så på det som en treningsform. Det var bare noe man gjorde når det var behov eller når det ikke var behov for å løpe, for å flykte fra et dyr for eksempel.
Foster Powell var den første som vekket gåingens popularitet som idrettslig prestasjon på slutten av 1700-tallet. I 1788 gikk han hundre miles (cirka 160 kilometer) i løpet av 21 timer og 35 minutter. Slike prestasjoner førte snart til at datidens ultramaraton, langdistansegåing, fikk oppmerksomhet i pressen.
Slutten av 1800-tallet ble høydepunktet for gåingen som konkurranseform da dueller mellom datidens stjerner samlet folkemengder som fulgte med på utholdenhetsprøvelser på rundbaner. Men da idretten delte seg i løping og kappgang, som har vært egen olympisk gren siden 1908, startet de to idrettene hver sin vandring i popularitet og utbredelse.
I en tid da mange forbinder trening med treningsstudio eller jogging med slimfråde rundt munnen, kan gåing kanskje virker som litt for simpelt. Men faktisk er gåturer i raskt tempo en glimrende form for trening, og særlig om det innebærer motbakker. Dessuten er det svært lite belastende på kroppen, så det innebærer sjelden skader, og man kan også gjøre det daglig, og ofte flere ganger på samme dag.
Hvor lenge man skal gå, hvor langt, hvilket tempo og om man går mye i motbakker eller ikke må bli opp til den enkelte å avgjøre. Det kommer an på den generelle formen, dagsform, tilgjengelighet og tid til rådighet. Det aller viktigste med gåing som treningsform, er at du må gå på en sånn måte at du stadig utvikler ditt nåværende nivå og blir sterkere, raskere eller kan gå lengre. Som en tommelfingerregel bør du som minimum legge intensiteten på et nivå som gjør deg andpusten, men hvor du fortsatt kan holde en samtale med den du går med, eller synge en sang om du går alene. Dette vil for de fleste tilsvare en puls på 60-70 prosent av det maksimale. Varigheten bør, dersom du klarer det, være på minimum 30 minutter.
Av og til kan du legge inn noen turer hvor du går litt raskere og det ikke er så behagelig å prate, og du kan øke lengden på turene dine. Hvis du har tid og kroppen din tåler det, kan du nok etter noen måneder klare turer på et par timer.
Samtidig med at du går får du frisk luft, med mindre du tar økten innendørs på en tredemølle. Det er mye god helsegevinst i frisk luft og er du ekstra heldig og har skogs- eller fjellterreng innen rekkevidde, er det fantastisk trening å legge turen dit.
Ifølge forskning forbrenner man ca 300 kcal for hver time man går, men dette kommer jo selvsagt an på ruten man går, tempoet, den enkeltes kroppsvekt og andre individuelle forhold. Med tanke på at du kan gjøre dette hver dag, i motsetning til mange andre former for trening, kan man fort ende opp med å forbrenne like mange kalorier per uke (på 60 minutters turer hver dag) som de som har tre-fire ganske intense treningsøkter i form av løping eller styrketrening.
Er kroppen vant til gange, er det vanskelig å gå for langt om man ikke går seg bort. Mest sannsynlig trenger du ingen innføring slik Hans Thessink synger om i låten «Walking the dog»:
If you don’t know how to do it,
I’ll show you how to walk the dog