Vi sover nesten en tredjedel av livet og tar søvnen som en selvfølge. Men når det kommer til stykket, er det de færreste som vet hva søvnen gjør med kroppen vår. Faktum er at søvn er gratis og bivirkningsfri medisin som gjør oss fit for fight og holder sykdommene unna.
Når vi sover, skjer det mange ting i kroppen som sørger for å holde oss sunne og friske. For å få mest mulig ut av søvnen, bør man sove på noenlunde samme tidspunkt hver natt og sove i et mørkt og kjølig rom.
Voksne har behov for omkring syv-åtte timers sammenhengende søvn, mens barn har større søvnbehov.
Får man det, vil søvnen ha en forebyggende og gjenoppbyggende virkning på mange områder, og vi gir her et lite overblikk:
- Setter ned energinivået
Søvnen har en energisparende effekt fordi den setter ned kroppens energinivå ved å redusere kroppstemperaturen. Når kroppstemperaturen er lavere, har ikke kroppen bruk for så mye energi for å holde seg i gang, og trenger derfor heller ikke å ta inn så store mengder mat. Dette er et triks fra evolusjonen som går igjen hos alle pattedyr. Når det er mørkt, er det vanskelig å finne mat, og da er det smart å kunne senke temperaturen og holde energiforbruket på et minimum. Vi mennesker, som i tillegg har dårlig nattesyn, er således spesielt godt egent til å bruke natten til soving.
Omvendt blir kroppens evne til å senke kroppstemperaturen ødelagt hvis ikke man sover nok, og i ekstreme tilfeller kan det sette kroppens termostat helt ut av funksjon.
- Gjenoppbygger kroppens vev
Søvnen har også vist seg å ha stor betydning for gjenoppbygging av kroppens vev.
Så lenge vi er våkne, kjører organene på høytrykk, noe som bryter dem ned. Søvnen kommer oss til unnsetning ved å produsere forskjellige hormoner som medvirker til gjenoppbygging av hjernen og kroppen. Siden kroppens energiforbruk er satt ned under søvnen, får kroppens celler et velfortjent pusterom til å kunne utbedre skadene før man gyver løs igjen.
- Styrker immunforsvaret
Søvn har også en avgjørende betydning for kroppens immunforsvar. Sover vi ikke nok, reduseres kroppens evne til å danne signalstoffer som er viktige for immunsystemet. Det ser ut til at det er en sterk kobling mellom immunforsvaret, søvnmangel og stress. Det er blant annet tydelig ved store kirurgiske inngrep, som typisk stresser kroppen så mye at det har en negativ effekt på søvnkvaliteten.
- Lagrer opplysninger i hukommelsen
Søvn er også helt avgjørende for oppbygningen av hjernen − spesielt den delen av søvnen hvor vi drømmer, fordi den er med på å lagre begivenheter i hukommelsen. Under den såkalte REM-søvnen spiller vi en film som er med på å dirigere de forskjellige opplysningene til de riktige stedene i hjernen. Uten tilstrekkelig med søvn blir opplysningene ikke lagret skikkelig, og vi vil derfor også ha større problemer med å kunne huske ting vi tidligere har opplevd.
Hvis man sover svært lite, blir innlæringen klart dårligere. Du kan godt løse oppgaver som du er rutinert i, men du kan ikke lære nye ting.
Ny forskning viser imidlertid at søvnen ikke kan ta æren for hele lagringsprosessen. Tidligere trodde man at tilstrekkelig med søvn var det som skulle til for å kunne lagre opplysninger på «harddisken». Men nå viser nyere forskning at en del av lagringen faktisk også skjer mens man er våken. Når det gjelder hukommelsen så er søvn og våkenhet uløselig knyttet til hverandre, nærmest som yin og yang.
- Holder blodkarene i form
Nye studier viser også at søvnen sørger for å holde blodkarene i form, slik at de raskt kan utvide seg og trekke seg sammen igjen etter behov. Uten nok søvn blir den funksjonen ødelagt, og konsekvensen er at blodkarene begynner å stivne. Stivnede blodkar kan være et forstadium til en senere utvikling av en forkalkningssykdom.
I studiene fulgte forskerne en gruppe forsøkspersoner som gjennom et lengre periode sov et ulikt antall timer hver natt. Studiene viste at nesten en tredjedel av de forsøkspersonene som sov mindre enn fem timer om natten hadde sykdomsfremkallende åreforkalkinger i årene. For de deltakerne som sov en ekstra time hver natt, falt tallet til hver tiende, og risikoen for å få en sykdom på grunn av åreforkalking var lavest for de forsøkspersonene som sov mer enn syv timer hver natt.
Forskerne kjenner enda ikke forklaringen på fenomenet, men en mulighet kan være at de deltakerne som sov i kortest tid hadde høyere blodtrykk enn normalt. Når blodtrykket er høyt, øker det risikoen for åreforkalking. Sover man lenge nok, senkes blodtrykket normalt under søvnen. Sover man derimot for lite, vil blodtrykket være høyere i lengre tid enn normalt, noe som dermed også gir flere åreforkalkinger.
- Regulerer appetitten
Dårlig søvn kan tilsynelatende også være en kilde til fedme, viser flere studier. Forskere i en amerikansk undersøkelse har funnet ut at folk som i gjennomsnitt sover 7,7 timer om natten generelt er slankere enn de som sover mindre enn det.
Når vi sover, reduserer kroppen mengden av stresshormonet kortisol, som er et hormon som styrer appetitten vår. Inneholder blodet en stor mengde kortisol, blir vi svært sultne og vil spise nesten hva som helst, og det gjør at vi raskt tar inn flere kalorier enn det vi egentlig har bruk for.
Utover å regulere appetitten er søvnen også med på å øke kroppens omsetning av sukker og fett. Har man et overskuddslager av energi fra dagen, vil det derfor bli kraftig redusert under søvnen. Det reduserer risikoen for diabetes, insulinresistens, åreforkalking og fedme.
- Holder humøret oppe
Søvn og humør henger også uløselig sammen, viser flere studier. Hvis du ikke sover nok, vil du på lengre sikt garantert komme i dårlig humør. Ikke bare gir for lite søvn kortere lunte − man blir også betydelig mer nærtagende, sur og tverr.
I 2003 offentliggjorde det franske tidsskriftet Revue Neurologique resultater som viste at det ikke skulle mer enn seks dager til med bare fire timer søvn hver natt for å snu opp ned på forsøkspersonenes hormonprofiler. Søvnmangelen resulterte i hormonprofiler som svarte til de som er typiske for svært gamle mennesker eller mennesker som lider av depresjon.
Bo Kaspers orkester oppsummerere dette med søvn så fint i låten «Hon är så söt», der de sier så vakkert at:
«Det är den bästa av gåvor. Att kunna sova lugnt»
Så: god natt − og sov godt.
Kilde: Forskning.no